14 cm høy
Kanskje ikke imponerende. Det er historien bak hesten jeg gjerne vil fortelle.
Jeg har alltid laget ting. Jeg regner meg som fingernem. Jeg har vært fingernem siden jeg var liten. Først da jeg var i tyveårene, begynte jeg å leke med leire og former. Det startet med denne lille hesten.
Hesteleke
Jeg var nybakt pappa og lagde en trehest på en vogn med hjul og en snor. En barneleke som sønnen min trakk etter seg, da han begynte å gå. Populær. Hesten hadde jeg tegnet etter et bilde. Den ble firkantet i formene og klumpete. Det som irriterte meg mest i etterkant, var at jeg ikke var nøye med hvilket bein som strakte seg fram. Lekehesten hadde passgang. Det skulle vært diagonalgang, høyre forbein og venstre bakbein går fram samtidig. Trehesten var, som sagt, uelegant i formen. I tiden som fulgte så jeg nøye på hester jeg kom borti. Jeg så nøye på hvordan formene egentlig er.
Leire
Et par år etter hesteleken var jeg vikar på en ungdomsskole og satt vakt i et klasserom under eksamen. En dag lurte jeg meg til å smuglese i Pan av Hamsun, som lå i skoleutgave på kateteret. Leste litt, og overvåket litt. Ble hekta og leste boka ferdig på bussen hjem. En annen dag satt jeg vakt i klasserommet ved siden av formingssalen. Jeg lurte med meg litt leire. Så satt jeg og formet hesten og så utover klassen parallelt. Jeg husker at beina på hesten sèg sammen. Den så trist ut. Jeg skjøtte på beina et par cm, og ting var på plass igjen. Da jeg var ferdig, satte jeg hesten inn til tørking og brenning, sammen med elevarbeidene. Det er denne hesten jeg viser bilder av her.
Så
Det fascinerende var, at mens jeg satt og formet, kom tanken. Dette har jeg tak på! Dette blir bra. Det var første gang jeg merket at jeg har formsans! Jeg liker begrepet formsans. Det er et godt ord for at jeg noen ganger klarer å lage fine figurer i tre og leire.
Begge bakbeina har knukket og er limt med Araldit
Jeg skriver dette fordi jeg mange, mange ganger har tenkt tanken, dette gjelder flere enn meg. Det er jeg sikker på. Formsansen er der som en personlig egenskap. Du prøver aldri ordentlig. Formsansen forblir skjult.
Av dette lærer vi
Det er en særdeles viktig moral her: Hvis du er er fascinert av former, kjøp blåleire på Panduro! Lek deg og lag noe. Styr klar av det pretensiøse. Blir det dårlig, kaster du det. Uten skam. Gi prosjektet tid og prøv på nytt. Blir det bra, få det brent! Det er moro. Leire er et flott materiale.
Gå til:
