En treskje

Gode råd hvis du skal lage en skje eller sleiv.

 Det er ikke én måte å lage en skje i tre på. Det er mange. Man trenger ikke mer enn et emne, en kniv og et huljern. Pluss sandpapir.

Jeg har laget mange skjeer og sleiver. På denne siden får du en beskrivelse av de forskjellige trinnene jeg følger. Jeg har en båndsag. Båndsaga er viktig og mye brukt. Fremgangsmåten virker kanskje litt omstendelig. Men dette er altså min måte.

Inspirasjon

Jeg kjøpte en samling hundre år gamle treskjeer i en bruktbutikk. De er slitte, gamle og litt møkkete. Jeg bruker dem ikke til daglig. Men jeg tar dem fram når jeg skal lage en ny skje.

I mange år var jeg på jakt etter bilder av gamle skjeer. Man stivner fort i variasjoner over én eller to modeller. Da jeg oppdaget Pinterest.com, var det ikke nødvendig å jakte lenger. Prøv søkeordene Treskje eller Wooden Spoon. Skjermen flommer over av allverdens flotte skjeer.

Det blir mange ord på denne siden med skjeer. Jeg har laget sleiver og skjeer i mange tiår. Når man setter seg ned og skriver, blir det mye erfaring man gjerne vil dele. Dette er ikke vanskelig. Og det er mange måter å gå fram på. Skipp gjerne lesinga og sett i gang. Det er morsomt. Garantert.

Hvilket treslag?

Alle gamle skjeer er laget av bjørk. Ferdig snakka. Furu eller gran er for mykt. Det er fint med tre som gir skarpe og gode kutt når man spikker. Furu og gran er litt som å skjære i kork. Favorittene mine er bjørk og einer. Einer lukter godt. Det er vanskelig å finne tjukke emner av einer. Jeg har funnet det på Vestlandet. Skjeene av einer er normalt små og blir brukt i sukkerskåla eller til syltetøy. Den skjeen jeg spikker til på denne siden, er fra en forholdsvis solid einerstamme kappet på Østlandet i sommer.

Når man har begynt å spikke treskjeer, er det ikke til å unngå at man starter opp en samling av emner av ulike treslag. Jeg har brukt eple, kirsebær, gullregn, eik, ask, mahogni, teak, oliventre, bøk og syrin. Pluss litt. På Aukra utenfor Molde fant jeg en tusen år gamle furustokk i en myr. Det gror ikke furutrær på Aukra i dag. Der myra lå, er det i dag asfalt og et giganstisk oljeanlegg. Myrfuru er skjørt materiale. Det holdt så vidt til skjeen på bildet under.

I litt større hobbybutikker selger de mindre emner av ulike treslag, beregnet på knivskaft. Jeg har kjøpt slike trebiter og laget små skjeer i fint treverk.

Emnet

Når du hogger til et stykke av en gren eller stamme, må du starte med et hogg gjennom midten av kubben. Du kan ikke beholde midten av stammen som en del av emnet. Da vil emnet garantert sprekke når det tørker. Ofte deler jeg et emne i to. Så kapper jeg bort litt på hver side av den halve stokken. Da står jeg igjen med to emner, hver av dem er en tredjedel av den runde stokken. Jeg kapper bort litt, fordi det er mindre fare for sprekker i en tredjedels stokk, enn i en halv stokk.

Emnene maler jeg i enden slik at fuktigheten ikke trekker så fort ut i snittflatene. Sakte tørking gir færre sprekker. Jeg ser på nettet at det ikke er vanlig å bruke maling. Endeflatene smøres inn med lim.

På nettet leser jeg at man regner at vanlig tørketid er ett år for en planke skåret av bjørk og èn tomme tykk. To tommer to år. Ett år pr tomme.

Før man begynner å spikke, må du sage bort delene av stokken med synlige sprekker. Er sprekkene vanskelige, kaster du hele emnet. Materialene jeg bruker, er enten kjøpt ferdig, eller de er tørket sakte for å unngå sprekker. Det er mulig å prøve seg med en bjørkekubbe som er kjøpt som peisved. Kontroller nøye om det er sprekker som ødelegger emnet. Det kan lett være sprekker 10 cm inn fra hver ende av kubben.

Ferskt virke

Man kan skjære skjeer i helt ferskt virke. Det er ikke bare mulig, det er morsomt. Kniven glir lett i fersk ved. Man må tenke på mulige sprekker når man velger emne av den rå stokken. Velg et stykke lengst fra midten. Et emne med flate årringer. Se egen side om tørking av skjeer skåret i ferskt virke. Tørking

Jeg leser om de som dro rundt på gårdene og spikket de såkalte Totenskjeene for mere enn hundre år siden. De hengte de ferdige skjeene i en snor over ovnen til tørk. De spikket opplagt i ferskt ved.

Tre viktige ting

• Skjeen skal være symmetrisk om midtlinjen. Dette er viktig. 1 mm avvik er mye.
• Det skal være en knekk sett fra siden, mellom en linje gjennom skaftet, blå linje, og en linje gjennom skjebladet, blå linje. En knekk i halsen, fiolett linje. Forklaring følger.
• Skjeene skal vaskes for hånd. De skal aldri vaskes i oppvaskmaskin. Den kraftige såpa i oppvaskmaskinen utsletter all glød i treet.

Knekk i halsen.

Gode skjeer har en knekk. Prøv med en metallskje hjemme. Den har garantert en knekk. Når du roterer hånden, blir bevegelsen til skjebladet riktig.

Knekken er viktig på mindre skjeer til sukker eller syltetøy. På sleiver er ikke denne knekken nødvendig. Du rører med en sleiv. Du roterer ikke en sleiv på samme måten som du roterer en skje.

Knekken og skjebladet

Knekken skal ende litt ut på skjebladet! Knekken skal ikke treffe kanten av skjebladet. Knekken skal ende 8 til 10 mm ut på bladet. Det er penere, og det blir en sterkere hals. Du ser den sterke halsen på bildet med den fiolette linjen.

Opptegning

Jeg lager alltid en mal i tykt papir, når jeg begynner på en ny skje. Nesten alltid. Jeg tegner opp, bretter arket dobbelt, for symmetriens skyld. Så klipper jeg ut. På emnet tegner jeg opp midtlinjen for skjeen med linjal. Jeg legger bretten på papirmalen langs midtlinjen. Fester papirmalen med malingstape, og trekker opp omrisset.

Sage langs omrisset

Emnet mitt sages til på båndsaga. Jeg sager ganske nær omrisset av skjebladet, og ganske nær den første cm av halsen. Jeg sager slik at selve skjeskaftet forblir en kloss med rette sider. De rette sidene er markert med blyantstreker på emnet på bildet over. I første sagerunde. Jeg legger emnet på siden, og sager et kutt som følger oversiden av skjebladet. Og sager et kutt som markerer knekken i skjehalsen. Tegner opp omrisset på nytt.

Uthuling av skjebladet

Når skjeskaftet har rette sider, er det lett å spenne fast emnet til arbeidsbordet med en tvinge. Eller feste emnet i en skrustikke.

Jeg huler ut skjebladet, og deretter finformer jeg skjebladet med kniv og sandpapir. Jeg gjør dette mens skaftet er firkantet og det er enkelt å spenne fast emnet. Det finnes spesialjern til uthuling. Huljern. Det er beregnet på skjæring i fersk ved. Tørket virke blir for hardt for huljernet. Jeg bruker et lite, vanlig og smalt stemjern. Uthulingen går fort, og jeg har full kontroll med det lille jernet.

 

Etter dette skjærer jeg til skaftet på båndsaga. Deretter blir det en runde med kniv og en runde med sandpapir. Skjeen er ferdig.

Finish

Jeg har sett at andre anbefaler olivenolje til finish. Selv gnir jeg inn skjeene med margarin. Jeg gnir dem inn med det fettet de vil møte i daglig bruk. Effekten er den samme. Gløden i treet kommer fram.

Som nevnt over. Såpa i oppvaskmaskinen dreper all farge i treet. De blir gustne og tørre. Herfra til ragnarokk. Jeg har greidd å innarbeide et regime her i huset. Skjeene vaskes for hånd. Også familie og venner kjenner til denne regelen.

Det elegante

Skjeen eller sleiva skal ha gode linjer. Og den skal ikke være for tykk. Det skal ikke være for mye treverk noe sted. Jeg har kommet fram til en beskrivelse av fin form:

Skjeen skal være slank. Den skal ikke ha noen åpenbare svake punkter! Hvis du ser på skjeen og kan si: –her vil den knekke, er den ikke lenger elegant. Den er svak.

En annen ting er at slanke skjeer blir ødelagt før eller siden, uansett. Du må lage en ny. Sett over tid, er pene treskjeer forbruksvare. Men skjeene eller sleivene skal altså ikke ha et åpenbart svakt punkt. Halsen skal se tynn ut sett ovenfra. Men du må sørge for at det er litt tykkelse, at det er nok treverk, sett fra siden. Halsen er opplagt et svakt punkt. Også fordi fiberretningen av treet i halsen ikke følger lengderetningen av skjeen, fullt ut.

Arbeidstegninger

Jeg tror dette er en plansje som ble brukt på sløydsaler for 100 år siden. Det kan være en tegning fra Arts and Crafts. Den engelske eller amerikanske broren til Husfliden.

Denne tegningen med fire skjeer fant jeg på nettet. Det er laget av den finske hæren under fortsettelseskrigen i 1941. På finsk: kotiteollisuus, norsk: husflid. Soldatene skulle lage noe fint i ledige stunder.  Når de ikke laget noe fint, kriget de mot russiske soldater. Skje No 1 er 20 cm eller 29 cm lang.

Serveringsskje av flammebjørk. 27 cm lang.

Favorittsleiv

Gamle skjeer

Egne skjeer

Syrin

Ett treslag skal omtales spesielt. Jeg lærte dette av en veldig god lærer jeg hadde i sløyd i 7. klasse. Klorofyll er en verdifull og uhyre komplisert byggestein i alt grønt. Mørke grønne blader inneholder rødt og gult pigment pluss grønn klorofyll. Når høsten kommer, trekker trærne det verdifulle klorofyllet inn fa bladene. Bare de enkle fargestoffene rødt og gult er tilbake når bladene treffer bakken. Om våren sendes klorofyllet ut på ny til de unge skuddene.

Syrinbuskene er dekket av lilla blomster i juni. I likhet med klorofyll, er lilla et fargestoff som det er komplisert å lage. Når perioden med blomster er på hell, trekker syrinen det fiolette fargestoffet inn i veden. Fargestoffet lagres i stammen til neste års blomstring! Du ser en stokk av syrin på bildet. Kappet på høsten. Fiolette felter.

Vi har allerede ramlet ut i botanikk og fargestoffer og klorofyll og greier. Nå følger funfact nummer to. Fra et TV program laget av Danmarks Radio. Om klorofyll.

Et pustehull i et blad er satt sammen av fem klorofyllmolekyler som, sammen med fem andre plantemolekyler, danner en åpen krans. Annet hvert molekyl i kransen er klorofyll. Dette er en åpning i cellelaget i bladoverflaten. Gjennom åpninga kommer gassen CO2 inn fra lufta. Sammen med vann og energi fra et foton i sollyset, skal karbondioksyd omdannes til sukker og oksygen i bladet. Pluss oksygen. Dette er fotosyntesen nedtegnet i tre-fire setninger.

De fem klorofyllmolekylene i kransen i bladoverflaten venter altså på et energirikt foton. Mens de venter, deler klorofyllmolekylene elektroner mellom seg i superposisjon! Superposisjon betyr at det ikke er mulig å definere hvor hvert enkelt elektron befinner seg. Elektroner i det ytterste laget er delt, i superposisjon, mellom de fem klorofyllmolekylene! Her snakker vi Schrödingers likning og Heisenbergs usikkerhetsrelasjon. Enkelt oppsummert, det er sånn saker og ting snubler i vei i kvantemekanikken.

Klorofyll er viktig. Tilnærmet alt liv på jorda drives av energi som i første omgang er fanget inn fra fotoner i fotosyntesen. Klorofyll er komplisert. Antakelig er det komplisert utover det vi vanlige dødelige kan fatte.

Video

Jeg fant en video på Youtube som Apagg lastet opp for seks år siden. Han bruker mye kniv og litt sandpapir. Jeg har kommet i vane med å bruke litt kniv og mye slipeskive. Emnet er bjørk. Jeg er imponert over hvor lett han huler ut med et skarpt jern.

Nettside

Robin Wood presenterer de 20 fineste skjeene i egen samling. Han erklærer seg som treskjeentusiast

20 fine skjeer

Pinterest.com er et sted med mye fint. Søkeord: Wooden spoon.

Gå til: