Det store prosjektet denne våren er rehabilitering av en færing, en gammel oselver. Det er ikke mitt prosjekt. Det er sønnen min som har overtatt båten. Jeg blir medarbeider på et veteranbåtprosjekt. Gleder meg.
Om båttypen
Oselver er en smekker robåt, laget av tynne og breie furubord. 11 mm tykke, opptil 40 cm breie. Tre bordrekker fra kjøl til ripe. Klinkbygget som vikingskipene. Navnet er knyttet til Os, sør for Bergen. Båten har fire årer og kalles færing. To kan ro sammen. Oselvere blir også laget med tre par årer, seksæring. Åttring. Vår færing er seksti år gammel. Bygget på Vestlandet.
Bildet over er solgt hos Grev Wedels plass auksjoner i 1999. Oselver i sterk pålandsvind. Kone i Hardangerbunad.
For å si det enkelt, det er en veldig, veldig morsom båt å ro. Den er lett, litt over 90 kg. Den holder retningen godt, lang og relativt smal i vannlinja. Har du én passasjer, sitter hun eller han helt akter. Det stabiliserer retningen ytterligere. Lange årer. Du får opp farta. Du kjenner at dette er en båttype som er utviklet før broene og fergene og Teslaene kom til Vestlandet. Båtene brakte folk fra sted til sted. Skulle du ha middag på bordet, måtte du ut og ro. Enten det var nytrukket torsk eller ferdigpizza. Oselveren er laget for roing over lange strekk.
Modellen er tusen år gammel, eller mer. I Vikingskipshuset på Bygdøy er det utstilt tre ca. 8 meter lange båter. De ble funnet sammen med Gogstadskipet. De er så godt som identiske med dagens oselvere.
Båttypen ble bygget og brukt i Sunnhordaland, sør for Bergen. Nord for Bergen brukte de båter som likner, sunnfjordbåter og nordfjordbåter. Strandebarmer. For 100 år side, før motorbåtene ble tatt i bruk, seilte og rodde de fiske langt ut på havet. De kunne så vidt se fjellranda i øst. Da er du 20-30 kilometer fra land.
Mange oselvere har og hadde seil. Det er ikke feste for mast i vår båt. Når de seiler, har de rullestein midt i båten. Ikke tung kjøl, men rullestein for å stabilisere.
Vikingskipene hadde også rullestein midtskips. Hvis et vikingskip ble fylt med vann, gikk det rett ned. Tøffe gutter. Jeg har vært i storm på svarte natta, halvveis til England. Det var meldt storm. Klokka ti på kvelden var det lite vind og små bølger. Klokka tolv var det full storm. Svart og jævlig. En skummel opplevelse, selv med en båt som var moderne og stor.
Jæger ror
I dag er det så som så med kunnskaper om roing. Jæger ror og Oda sitter foran, i en pram som de har tatt . . . Norsk poesi på sitt vakreste. Og magaplask i første linje. Som nyskrevet tekst ble den helt sikkert sunget og spilt for venner og kjente. Seinere kom full rulle med øvinger og plateinnspilling og stort orkester. Ingen reagerte.
I mitt nabolag kan vi snakke om bak og foran i en båt uten å skjemmes. Hvis Kjetil Bjørnstad hadde skrevet et epos om en forfylla gjeng fra Bergen på rotur i nærmeste Strileland, hadde han trolig tenkt seg om to ganger og plassert Oda på en tofte akter i båten. Framme og akter lyder litt jålete og politisk og maritimt korrekt her i indre Viken. Men den fantasiske melodien hadde fått en stavelse til hver firedelsnote. Og Jæger hadde klart å ro båten.
Disse sidene
Planen for disse sidene er å samle gode råd om restaurering av en færing. Jeg regner med at vi gjør egne erfaringer i løpet av våren, som skal deles. Det meste vil bli skrevet på denne hovedsiden.
Reparasjon av sprekker er skilt ut som en egen side: Sprekker Sprekker er den store jobben, sprekker og skraping.
Jeg låner fra en side kalt Vedlikehald på Oselvarverkstaden sine nettsider. Jeg har kopiert den siden. Du finner kopien her: Vedlikehald
Jeg låner også tekst fra boka Oselvar – Den levande båten av Kjell Magnus Økland. Lånene er godkjent av verksted og forlag. Du finner teksten fra boka her: Stell av båten
Et bonusspor om maleriene til Hans Dahl: Seterjenter
Olje og tettemasse og andre innkjøp
Etter spørsmål om råd på Facebookgruppa Trebåtelskere, endte vi opp med Owatrol dekksolje D.1 som første strøk. Tynnes med terpentin. Vått i vått. Andre strøk er Owatrol dekksolje D.2.
Tettemasse for sprekker blir Jotun Yachting Farm 80. Farm 80
I tillegg til Farm 80, som er myk og lett å legge i sprekker, anbefalte Trebåten en litt hardere tettemasse levert på patron. International Tät fra Yachtpaint.
Vi freser inn spiler og tetter tre store sprekker i bordene. Også noen dårlige partier på bordene freser vi bort og erstatter med nye furubord, 5mm tykke/tynne. Spilene og reparasjonene limes fast med epoxy, West System G/flex. Anbefalt av en nabo som er båtsnekker.
Sparkelmasse i sprekker innvendig er epoxy iblandet et fyllstoff som gjør den lettere å slipe. Fyllstoffet heter West System 410 Microlight.
Hvitmaling innvendig er hvit Jotun Shipolin.
Messinglist skal skrus fast under kjølen for å gjøre den sterkere. Kjøpt i en spesialbutikk for trebåter, innerst i Bunnefjorden, nær Oslo. Trebåten.
Lange koppernagler og garn til tetting av sprekker er kjøpt hos Trebåten.
På Dahls bilde øverst, står det to vakre, unge jenter på brygga i hardangerbunad. På Frøilands bilde nederst er jentene erstattet av en mann. Han har blå caps, bermudashorts, ølmage og en bærepose i hånda.
Frøilands bilde har jeg hentet fra Oselvaverkstaden sin Facebookside. Sol, vindstille, Fanafjorden og oselvere. Nasjonalromatikken hadde fetere kår på 1890-tallet. Mye gikk galt da plastbæreposene ble vanlige og snek seg inn på alle bilder.
Sprekker.
Det var noen partier som var markspist og noen store sprekker som trengte bedre tetting enn bare asfalt. Se egen underordnet side: Sprekker
Nagler av kopper og jern
Det er en viktig og enkel regel. Båter som er bygget med jernnagler, skal repareres med jernnagler. Båter som er bygget med koppernagler, skal repareres med koppernagler.
En båt hvor det er brukt både jernnagler og koppernagler, er i trøbbel. Jernnaglene ruster opp. Dette er elektrolyse, fysikk og spenningsrekka. Hvis jern og kopper står i en saltløsning, vil jernioner vandre fra jernelektroden til kopperelektroden. Det går en elektrisk strøm. Jernnaglene spises opp. Ruster i stykker. Metallene i et batteri du kjøper, blir erodert på samme måte. Du får strøm i en viss tid, men elektrodene blir til slutt spist opp. Batteriet blir flatt.
Det er standard prosedyre å feste en offeranode av sink på utsiden av motorbåter. Anoden eroderes, propellene av messing holder seg fine. Samme greia.
Båten vår ble bygget forholdsvis kort tid etter krigen, 1960. Mer eksklusive metaller, som kopper, var i manko. Båten er bygget med nagler av jern. Det som er dumt, er at ved alle reparasjoner er det brukt nagler av kopper. Så båten er en miks av jernnagler og koppernagler. Vi ser ingen mulighet til å endre alle tidligere reparasjoner tilbake til jern. Vi fortsetter med koppernagler. Vi tror at vi kan leve med dette problemet i årene som kommer. Situasjonen slik den er i dag, er ikke avskrekkende.
Skraping
Dette blir 60 årsbølgen. Den store båtpussen. Lakk og maling skrapes vekk. Tråd i skjøten mellom bordene dras ut. Gammel tettemasse og rusk i skjøtene fjernes. Grundig skraping, stor jobb. Bordene ble pusset kraftig ned på begge sider, slik at flekker og misfarget treverk i det ytterste laget ble borte. Dypere fargefeil, blant annet noe blåmann, er fortsatt synlig. Jeg tror bordene er to millimetre tynnere nå, enn de var da båten var ny.
Nagler
Vi satte inn omtrent 25 nye koppernagler. En del av de gamle jernnaglene var rustet i stykker. Klinking av nagler er en jobb for to. Den ene holder imot med en slegge eller øks på undersiden. Først en skive inn på naglen. Så tres naglen inn i hullet som er boret opp. Ny skive, og naglen kappes ca. 3mm over denne skiva. De 3 millimeterne hamres ut med en liten hammer, slik at det formes et hode som holder skiva på plass.
Vikingskipene er naglet med jernnagler på samme måte.
Jeg har en 17 cm lang bit av en jernbaneskinne som jeg bruker som ambolt. På de stedene hvor vi kunne hvile hodet av naglen mot ambolten på undersiden, var det enkelt å klinke. Ambolten var mye bedre å klinke mot, enn en slegge. Mer detaljert beskrivelse av naglingen på siden: Stell av båten
Nedenfor er et bilde av det vanskelige partiet fra innsiden, etter nagling. Vi la inn en 9mm tykk lask på hver side av båten, for å dekke to områder med dårlige bord. Laskene er ikke felt inn. Litt treverk ble fjernet for at den skulle ligge flatt. Laskene ligger i hovedsak utenpå de gamle bordene for å lage en sterkere og penere skjøt. De dårlige områdene er midt i båten, på begge sider, der de midterste bordene er skjøtt sammen,
Tetting av fuger
Tetting av fugene med ny tettemasse, er en viktig del av oppussingen. Mye gammel tettemasse er fjernet.
I de dypeste sprekkene fylte vi først en stripe med Tät i sprøytepistol. Deretter la vi en kordel med en løst spunnet bomullstråd, kjøpt hos Trebåten. Resten av sprekken ble fylt med Farm 80 fra Jotun. Jeg likte Farm 80 godt. Veldig god heft, altså klissete så det holdt. Vi hadde Farmboksen i en bøtte med varmt vann. Oppvarmet fugemasse er myk og elastisk.
Olje og lakk
Under bunnstoff og maling har vi først to lag primer. Deretter ble Owatrol D.1 påført vått i vått, etter anvisningen på boksen. 4-5 timer med nesten kontinuerlig påstrykning av olje. 4 liter gikk med. Lakken er Owatrol D.2, ett strøk hver dag i 6 dager.
Oppsummert
Arbeidsmengden ble omtrent som vi var innstilt på da vi startet. Vi støtte ikke på nye problemer underveis. Klinkinga gikk fint. Skraping og pussing ble gjort skikkelig. Grundigere enn i hvert fall jeg hadde tenkt. Da ble også resultatet penere enn jeg hadde forventet.
Da vi startet, hadde vi begge en tanke om at dette var en båt vi kunne ha glede av i en periode på ca. fem år. Etter oppussingen er vi så fornøyde, at vi nå ser for oss at båten er brukbar de neste ti årene.
Det er ikke mer lekkasje når den ligger ved brygga, enn at det er OK. Ingen nye sprekker eller annet tull etter de fire første sesongene.
Båten har vært i flittig bruk. Flott båt å ro.
Andre nettsteder
I Os, én time sør for Bergen, er det et verksted hvor de bygger oselvere. Tre ansatte og tre lærlinger. Flott sted. Lukten av lange tradisjoner sitter i veggene. Blandet med lukten av nyhøvlet furu: Oselvarverkstaden
En annen nettside for med tips for stell av trebåter: Tromsø kystlag
Jotun har en side med vakre bilder og gode råd om stell av nytt og gammelt treverk. Mye nyttig. Jotun trebåt
En butikk nær Oslo med alt man behøver: Trebåten
- Oselvarverkstaden
- Trebåtelskere, kjøp og salg
- Oselvar – den levande båten
- Trebåter
- Akerselva Trebåtforening
- Kystlaget Viken
Bøker
Oselvar – Den levande båten av Kjell Magnus Økland, Skald 2016.
Oselvarbåten – En vestnorsk kysttradisjon av Hans Kr. Bukholm, Skald, 2018.
To bøker som anbefales på det varmeste. Den første boka dekker så godt som alt om Oselveren, spesielt alt om båten brukt med seil. Den andre boka har båtbyggeren som hovedtema. Begge bøkene er spekket med facts og bilder og historie.
aaretak.com
Jeg vet om tre miljøer i Oslo som setter i stand gamle trebåter. kysten.no har et skur langs Akerhusstranda, ikke så langt fra restauranten Skur33. De setter i stand gamle trebåter. De har åpne dører og inviterer folk inn. Akerselva trebåtforening kjenner jeg bare fra nettet. Masse aktivitet. De har båtene i munningen av Akerselva. Fra Munchmuseet ser du rett ned på båtene til Akerselva trebåtforening fra andre og tredje etasje.
Brygga til aaretak.com ligger rett ved. De som øver ballett i Operaen, ser ned på båtene. Jeg skal ta bilder til våren.
Åretak hadde tidligere båtene sine liggende ved Framhuset på Bygdøy. Primus motor er Marius Løkse. De tre siste årene har de hatt de færinger og nordlandsbåter liggende ved en egen, liten brygge i Bjørvika. De ligger rett ved en turvei med mye turister, spaserende byborgere og ungdom som skal bade på Sørenga.
Åretak leier ut båtene. Pr dato er det sju båter. Når jeg har rodd rundt Hovedøya på formiddagen, har jeg mange ganger støtt på færingene fulle av skoleungdom. Jeg har leid båt der selv, for å sammenlikne med roinga av egen båt. Er du i Oslo om sommeren, er veien forbi båtene et fint sted å gå tur. En liten severdighet i hovedstaden.
Båten er på vannet.
Mye brukt. Lekker litt, ikke mye
Middagsmat
Tror du på denne? Jeg tok noen tak ut fra brygga. En av de siste turene i høst. Jeg så en skygge som fòr inn bak i båten. På tiljene lå en makrell og sprellet. Ikke stor, men grei middag til to.
I fjor så jeg sel hundre meter lenger ute. Jeg så meg rundt lenge for å se om det var skygger i vannet eller uro i overflaten. Alt var stille, bortsett fra makrellen som sprellet mellom beina mine.
Dette er den fjerde selen jeg ser i år. To av dem svømte rundt lenge og dukket opp rett i båtsiden, nysgjerrige og pene. De forsvant kjapt, før jeg fikk tatt bilde.
Gå til:
Kommentarer
Da jeg startet dette nettstedet, Fra min snekkerbod, stengte jeg for kommentarer. Seinere gjorde jeg et unntak her, for denne siden som heter Oselver. Testet om det fungerte greitt. Det fungerte ikke greitt. Spam i bøtter og spann. Det aller meste fra Russland. Jeg har i dag flyttet 1892 idiotiske kommentarer fra innboksen til søppelbøtta ved hjelp av et kronglete grensesnitt.
One.com, som hoster dette nettstedet, har et tilbud om gratis spamfilter for nettsteder uten reklame. Jeg liker reklamen. Google organiserer reklamen. Jeg regner med at Google sender meg oppover i svarlisten ved nettsøk. De vil selvsagt vise reklamen. I tillegg regner jeg med at spamfilteret fungerer dårlig. Dumt å betale. Jeg stenger kommentarfeltet.
I en periode var reklamen dominert av begravelsesbyrået Jølstad. Det sier mye om jeg som skriver og dere som leser. Sånn er livet. Hvis man søker sannheten åpent og ærlig, går man til Googles algoritmer og får svar. Nok en gang. Vi er ved startpunktet. Det er ikke så lett å se hvor dette ender.