Det startet med at naboen rev ned en peis. Peisen var foret innvendig med kleberstein. Jeg tok vare på noen av steinene for å kunne lage figurer. 25 x 25 x 10 cm. Nidarosdomen er bygget av kleberstein. Alle figurene på vestfronten er hogget i samme materiale.
Kleberstein er en veldig myk bergart. Du kan skjære i den med kniv. Litt hardere enn eik. Jeg skar ut hovedformen på båndsaga. Brukte et gammelt sagblad, som ble veldig sløvt i løpet av jobben. I tillegg brukte jeg mye rasp. Raspen er nesten ødelagt nå. Noe kniv, og noe grovt sandpapir.
Et problem med de steinstykkene jeg har, er at det ikke er ren, homogen kleberstein tvers igjennom. Inne i steinene er det partier med hard stein, kanskje kisel. Dette er, som sagt, steiner som er skåret til på maskin og dekket veggene bak bålet i en peis. Jeg er sikker på at steinene de bruker til statuer i Trondheim er spesialplukket. At det er myk stein tvers igjennom. Du ser på bildet at skjørtet på damefiguren er hard stein. Likedan med skulderen. Den harde steinen ødelegger ikke utseendet. Men det er vanskelig å sage sånn stein på båndsaga.
Forberedelser til figurer i kleberstein.
Når man jobber med stein kan man ikke legge til noe hvis det blir galt. Det må bli riktig ved første forsøk. Jeg brukte mye tid på forberedelser. Jeg har skåret liknende figurer i tre før. Så jeg har litt erfaring. Jeg lette fram bilder av figurer jeg ville etterlikne. Formen er en etterlikning av statuer i gavlveggen på gotiske katedraler. Konger og helgener og Adam og Eva på vestfronten av Nidarosdomen. I et gresk museum fant jeg en monter med leirfigurer, som liknet på det jeg ville lage.
Inspirasjon til figurene. Til venstre to statuer i en gotisk kirke. Til høyre en gresk leirfigur fra et museum.
Før jeg startet med klebersteinen, kjøpte jeg blåleire hos Panduro. For å få formen litt inn i fingrene, laget jeg flere figurer i leire. Jeg kastet to av dem, og fikk brent de andre fem hos en keramiker. Morsomt med figurer i brent leire.
Arbeidstegning til figur i kleberstein
Det er ikke mulig å skjære ut detaljer, fordi steinen er så myk og lett blir ødelagt. Ansiktet på kvinnefiguren er bare markert med noen streker. Det er litt mer detaljer i ansiktet til mannen. Siste finpuss var med grov steinull for å få en jevn overfalte. Steinulla var litt for hard for ansiktstrekkene til mannen. De forsvant. Tuppen av venstre sko på mannsfiguren forsvant også. Den brakk av, enkelt og greit.

To nye figurer brent hos keramiker
Gå til: