Dette er vinterens store prosjekt. Å sette i stand et slitent skatoll fra barokken.
Tabernakelsekretär
Det er ikke mitt møbel. En nabo spurte om jeg ville ta på meg oppgaven. Jeg reparerer skatollet sammen med en annen nabo. Et felles prosjekt. Dette blir en liten blog med erfaringer vi gjør underveis.
Det var en mor som hentet skapet fra barndomshjemmet i Tsjekkia for sytti år siden. Jeg har funnet bilder av liknende skap. Stort sett er de laget i Tyskland og Østerrike. Der kalles de Tabernakelsekretär.
Det manglet et nøkkelskilt. Første oppgave var å lage en kopi. Det er trekk av både av barokk og rokokko i skatollet. De store formene er barokke, 1600 – 1750. Nøkkelskiltet er tydelig rokokko. 1730 – 1780.
Praha 1760 til venstre. Godlia 2022 til høyre.
Jeg har et blad til båndsaga som skjærer messing. Spesialbestilt. Omrisset av nøkkelskiltet ble saget ut i en 2 mm messingplate. Detaljene er filt til med tålmodighet og nålefiler. En god start på prosjektet.
En stor oppgave
Dette er et famileklenodium. Før vi startet, måtte vi vurdere om Thomas og jeg har erfaring og kunnskap nok til å gjøre jobben. Thomas har bygget to gitarer. Finsnekring av klasse. Begge lakkert med skjellakk. Fransk politur, Jeg har satt i stand gamle stoler i 40 år. Vrakene av noen stoler er ofte to hundre år gamle. Med stoler er valget enkelt. Enten jeg, en glad amatør, ordner opp. Eller stolen sages opp og brennes i ovnen. Det har vært mye lim, beis og lakk. Så svaret er ja, vi går i gang.
Med erfaring følger det også at vi vet noe om egne begrensninger. Jeg er trygg på snekkerarbeidene. Beising og lakkering er mer delikate greier.
Frynsete finér.
Det store bildet viser at det det er mange skader i hjørnene på skuffene. Nesten hele snekkerjobben består i å erstatte skadet finér. Finéren er tre millimeter tykk. Vi har ennå ikke klart å finne treslaget.
Skuffene er laget på en sånn måte at finéren er veldig utsatt. Det var en overraskelse. Selve skuffen er en kasse som passer inn i åpningen. I fronten av kassa er det limt på 3 mm finér som går en halv centimeter lenger ut enn kassa på sidene og i overkant. Den halve centimeteren av finéren som stikker ut, er ikke understøttet av solid treverk i bakkant på noen måte. Det betyr at finéren lett blir skadet når skuffen skyves inn. Og skadet er den. Vi retter opp nå. Om førti eller femti år må jobben gjøres på nytt.
I øverste skuff har jeg har felt inn bøkefinér i to hjørner. Vi tar kontakt med en ekspert. Jeg har prøvd litt forsiktig med denne lille skuffen, før vi ber om råd.
Mark
Skuffer og vegger er spist av mark. Jeg har sett mark i en kommode kjøpt på auksjon på Sørlandet. Vi så markhull i treverket. Neste morgen var det små hauger med sagflis på gulvet. Kommoden ble vasket for andre gang med Xylamon. Spylt inn med sprøyte i synlige markhull. Marken var borte.
Da jeg jobbet med den lille skuffen, så jeg at nesten alle frontene har vært stygt skadet av mark. Hullene er tettet med brun masse. Kanskje hard voks. Det er pusset glatt og lakkert med et tykt lag skjellakk. Resultatet er en helt slett og fin front. Du ser det på bildet av skuffen over. Denne store og omfattende reparasjonen er ganske sikkert gjort i Tsjekkia for hundre eller etthundre og femti år siden.
Konservator
Vi ville høre råd fra en ekspert før vi startet. Jeg fikk et navn, og vi gjorde avtale med en konservator. Hun så trekk av tung barokk og bølgende rokokko. Dette er valnøttre. De mørke feltene midt på skuffene er antakelig rot av valnøtt.
Slik jeg oppfattet det, mente hun at vi har erfaring nok til å kunne gå i gang med oppgaven.
Hun ville fyrt opp limpotta og brukt hornlim på et så gammelt møbel. Hornlim ble brukt til litt inn på 1900 tallet. Vi bruker det jeg kaller sløydlim. Hun sa vi skulle ha litt beis på de lyse nye feltene. Vaske gammel lakk med White spirit for å fjerne mulig polish og skitne flekker. Thomas mener at skjellakk er enkelt og rett fram. Hun var åpenbart skeptisk da han sa det.
Finér
Vi hadde en del av en stokk av valnøttre. Det går fint an å sage tynne skiver på båndsaga. Emnet må ligge støtt på sagbordet for at skivene skal bli 3 mm tykke i hele kuttet. Bildet viser stammen limt fast til en flat furubjelke. Bjelken ligger støtt, vipper ikke. Skarpt sagblad er viktig.
Noen steder er det dårlig treverk bak finéren. Noe er markspist, noe er gammel og dårlig furu. Dette er et bilde av en kloss med nytt treverk som er felt inn i nedre venstre hjørne av en skuff. Klossen er godt underlag for finéren som skal limes oppå.
Forsiktig med pussing
Jeg var nøye med at oversiden av den nye finérbiten lå i samme plan som resten av fronten. Ny bit flush med det gamle. Jeg hadde ikke kanter på de nye bitene som måtte pusses ned for å passe i tykkelse. Nedpussing ville ødelagt lakk på nærmeste bit. Det er klin umulig å beise pent, hvis halve nabobiten er lakkert og halve nabobiten mangler lakk og derfor trenger litt beis for å få riktig farge. Pusset litt på den nye biten, om nødvendig. Men passet altså nøye på at det ikke ble pusset noe som helst på nærmeste gamle bit.
Vask
Før lakkering vasket vi med fille og White spirit for å fjerne gammel polish. Det var etter råd fra konservator. Deretter tok vi en runde med våt fille og såpe. Det gjorde vi for å få det rent der det hadde avsatt seg skitt. Det var på eget initiativ. Ikke etter råd fra konservator. Jeg er usikker på om fagfolk kan utrykke et klart skille mellom hva som er skitt og hva som er patina. Uansett, med våt klut fjernet vi forsiktig det vi mente var skitt. Gammel lakk ble ikke skadet.
Beis
Vi beiset med te. Det var er råd fra en profesjonell gitarbygger. Sterk te blir brukt på nye gitarer. African Rooibos kjøpt hos Meny. Alle posene i en liten kjele. Koke i 20 minutter. Tre strøk.
Jeg har reparert mange gamle stoler. Nytt treverk må beises til original farge. Ofte ender man med noe som er litt for mørkt. I strøk nummer to legger man til litt rødt i beisen for å treffe bedre. Tilsvarende i strøk tre. Etter tre strøk er det riktig farge, men ofte for mørkt. Vi traff veldig godt på farge denne gangen. Bedre enn jeg har gjort noen gang før.
Skjellakk
Fransk polish og skjellakk er to navn på det samme. Vi lakkerte med sudd, som er det vanlige. Ikke pensel. En sudd er små fillebiter eller twist som er pakket i et stoffstykke av bomull. En hard ball som dyppes forsiktig i lakken. Lakken gnis ut i sirkler. Lakkering med skjellakk er et stort og komplisert tema. Jeg kan ikke gi en kort beskrivelse her.
Jeg tar likevel med noe jeg fant på Facebook for flere år siden om bruk av pensel. Eirik Svinaas skriver:
Minst mulig innsats er eneste riktige på sånne bord. Da er det rødsprit og Scotchbrite som du skrubber bordet med. Da vasker du vekk eksisterende skjellakk uten å ødelegge finéren. Rens samtidig kanten med en tannbørste og rødsprit. Puss forsiktig med K240 om det trengs. Kjøp skjellakk og ha på med en kvalitetspensel, to tynne strøk om dagen. Tilsvarer 20 runder med sudd. Ha på til du får en fin overflate, så kan du eventuelt polere med en sudd om du vil ha det blankt. Eventuelt matte med 0000 stålull og antikkvoks for en mattere overfalte. Voksen vil også beskytte skjellakken.
Polering
Vi polerte til slutt med tørr fille. Skatollet er ferdig. Fornøyd eier. Fornøyde og sant å si stolte reparatører.
Valnøtt
Vi har brukt tre av valnøtt. Det er det originale treslaget. Vårt stykke valnøtt kommer fra Hisøy. Thomas vokste opp med hus og hage og far og mor utenfor Arendal. Hans engelske mor syntes gran og furu var stusselige trær i hagen. Hun plantet et valnøtttre. Mange år seinere, da de flyttet fra huset, ble treet felt. Thomas har biter av norsk valnøtt som han bruker på gitarene han bygger.
Jeg har et barnebarn som har vokst opp i Chile. I Chile er de vante med valnøtt, som vi er vante med epletrær. Hun gikk tur med bikkja på Skillebekk, og la merke til et 15 meter høyt tre i hagen innenfor trikkeskinnene. Et fullvokst valnøtttre i Aschehougs hage på Drammensveien.
Gå til:
