Ekte gull. Skikkelig morsomt. Dyrt.
For 30 år siden laget jeg en halv meter høy kopi av Sinnataggen i gips. Den har plass i stua og er blant de finere tingene jeg har laget. Jeg kjøpte bladgull og dekket gipsen med gull. Sinnataggen skinte flott for 30 år siden, og han skinner flott i dag.
De siste par årene har jeg hatt en runde med svarte lamper. To nye lamper nå, Metellus og Afrodite. Denne gangen dekket med gull.
Gullet er hamret ut så tykkelsen ikke er mer enn 1/4000 mm. Det selges i det som heter en bok. Tynne ark, 8×8 cm. Gullarkene ligger mellom papirark, mellomlagspapir, som ligner på matpapir eller silkepapir. Dette blir en bok med 25 ark av 24 karat gull. Metallarkene er så tynne at man ikke kan løfte dem. Da ryker de eller krøller seg samen. De er også så tynne og lette at man bokstavelig talt må holde pusten mens jobber. De veier ikke er mere enn kald sigarettrøyk. De flagrer av gårde ved minste bevegelse i luften.
Jeg kjøpte gull hos sloyd-detaljer.no. Charbonnel, lim som tørker i løpet av 24 timer, kjøpte jeg hos Christ Engebretsen & Søn i Pilestredet.
Figurene til lampene er først skåret ut i tre, så dekket med gesso. Jeg har en side under Hvordan lage … hvor jeg skriver om gesso. Gessoen er pusset ned med rasp og sandpapir. Sinnataggen er formet i gips og malt med bengalakk, før jeg la på gullet. Det ble helt fint. Jeg ville likevel sikre meg denne gangen, og jeg tok med de to halvferdige figurene med gesso til Sarah B. Eggen. Hun driver et forgyllerverksted.
Hun sa jeg var på rett vei. Hun anbefalte Charbonnel lim. Gessoen suger voldsomt, så figurene må lakkeres før man har på limet. Hun sa skjellakk eller vanlig maling for å forsegle overflaten.
Legge på gull
Det å legge på gullflakene er ikke lett. Hvis det er et flatt parti, smører man lim på et område på størrelse med et ark gull. Man blar opp så man ser et gullark i boka. Fører forsiktig boka og arket mot limet. Arket smetter over på figuren! Så duster man arket flatt ned på limet og overflaten med en sminkebørste.
Det blir fort mindre flater som skal dekkes. Jeg blar opp ett ark i boka. Dekker arket med et lite stykke matpapir. Åpner på en måte boka sånn at jeg kan klippe løs en liten bunke med tre lag. Underst et mellomlagspapir som jeg altså klipper løs. Over det flaket med bladgull som ligger på mellomlagspairet. Øverst et lite stykke matpapir. Denne bunken med tre lag kan jeg holde mellom fingrene. Eller jeg kan holde den med pinsett. Bladgull og litt vanlig fingerfett er kræsj. Klipper bunken i fire biter. Løsner og fjerner enten matpapiret eller mellomlagspapiret fra den lille bunken. Fører det kvarte mellomlagspairet eller matpapiret, med gullet på, forsiktig mot limet. Puster ikke. Duster. Gullet sitter!
Noen ganger klipper jeg ikke den lille bunken i fire. Jeg klipper en stripe av bunken på 1 eller 2 cm bredde og fører stripen med gull mot limet på figuren. Som sagt, ikke lett. Men elgant og skikkelig morsomt.
Det blir skjøter der siste påførte bit dekker deler av første påførte bit. Bladgullet er så tynt at denne skjøten ikke synes.
Jeg tror man kan polere etter at arket er lagt på. Jeg har bare dustet med børste. Jeg har ikke polert. Den litt røffe overflaten på gesso pusset med sandpapir med grad 80, skinner igjennom. Jeg synes den litt røffe overflaten er fin.
Gull mot gullmaling.
Det er bare hodet og kroppen på Sinnataggen som er dekket av bladgull. Vingene er malt med gullmaling. Interessant forskjell. Bladgull er dyrt. Vingene er store og litt kompliserte. Jeg måtte hatt mye gull og mye penger for å dekke vingene. Det ble gullmaling på vingene.
Da figuren var ny og malingen var ny, kunne man ikke se forskjell på maling og gull. I dag er vingene litt mørke og triste. Kroppen er skinnende blank og fin. Morsomt å se etter tretti år, at det fine og dyre var verdt pengene.
Meg og Slottet og Det ovale kontor.
Jeg har greid å treffe to perioder med høy pris på gullet. For tretti år siden, da Sinnataggen skulle forgylles, var Sonja travel med oppussing i Henrik Ibsens gate 1. Hun hadde italienske håndverkere for å få malingen riktig. Og hun pekte gull her og gull der. Avisene hadde et bilde av et badekar med løveføtter som sto ute på gulvet. Undersiden av badekaret var forgylt. Styggelig elegant. Det skal hun ha.
Da jeg jobbet med Sinnataggen kjøpte jeg en bok gull i fargehandelen som lå i St. Olavsgate. I samme bygning som Kunst og Håndverskskolen. Jeg ble tatt med inn på kontoret hvor safen sto. Stor, nesten på størrelse med et underskap på et kjøkken. Ekspeditøren sa byen var så godt som støvsugd for gull. Sonja hadde også vært ute og handlet. Han åpnet døra. Gapende tomt, med unntak for fire små konvolutter med gull som lå nederst. Jeg kjøpte en konvolutt.
Seinere så jeg i avisene at dronninga fikk kritikk av kunsthistorikere. Mye gull. På 1700 tallet var det barokk og rokokko. PÅ 1700 tallet var det engler og gull og buede linjer høyt og lavt. Slottet er bygget tidlig på 1800 tallet. Empire. Med empire er det eleganse, rene linjer og mørke treslag. Lite gull.
I disse dager herjer en skrullete boss i Det ovale kontor. Styrer som kongen av Napoli. Han samler sammen gullgreier og klisterer det opp på vegger og peiser og bord og rundt forbi. Hva vet jeg, kanskje det er Melanie som er pyntesyk. I tillegg til at Trumpene er ute og kjøper nips til kontoret, er det krig og uro i verden. Prisen på en bok med gull er ti ganger det jeg husker at prisen var for tretti år siden.
Gå til:
