Figur skåret i tre og dekket med gesso.
Puppene var for høyt oppe. Nye pupper, nummer tre og fire, er flyttet ned. Hodet er også forsøk nummer to. Skåret i lind, som er lett å skjære i.
Bakgrunn
For 25 år siden laget jeg en kopi av Sinnataggen med englevinger. Jeg laget et skjelett av ståltråd og klasket på gips. Den tørre gipsen ble formet med rasp. Et nytt lag gips hefter godt til tørr gips. Det er også forholdsvis lett å forme gips. Det fungerte.
Kroppen er dekket av bladgull. Vingene er malt med gullmaling. Da vingene var nymalt, var det ikke mulig å se forskjell på gull og maling. Vingene er klart mørkere i dag.
Dette ble selvsagt starten på en runde. Hvordan skulle jeg egentlig ha laget figuren? Svaret er enkelt. Alle gamle figurer er skåret ut i tre og dekket med gesso.
Når jeg er sørover i Europa, er jeg alltid på jakt etter bruktbutikker og antikvitetsbutikker med verksted. Jeg lærte polering med skjellakk i Italia. I Praha fant jeg et kjempeutsalg med ditto verksted. Samtalen med han som polerte, gikk enkelt sagt ut på at jeg viste bilder av ting jeg har laget. Han demonstrerte og viste fram ting han hadde laget. På bildet ser du en englevinge og en madonna med barn. Begge skåret grovt ut i lind og klare for gesso.
Det fine med gesso
Det er vanskelig å forme detaljer i gips. Gipsen er rett og slett for grov. Detaljer knekker. Gesso er finfin for detaljer. Den er lett og skjære i med kniv eller forme med rasp og fil. Gessoen blir glatt og fin med fint sandpapir. Et nytt gessolag hefter godt til forrige lag og blir et sterkt underlag for gull og maling.
Oppskrift
1 del harelim, 10 deler vann, kritt
Ha limet i vannet og la det stå natta over. Varm i vannbad til 65 grader. Rør til alle limklumper er oppløst. Ta av varmen. Ha i kritt. Rør. Påføres med pensel. Størkner raskt.
Hos meg ble det: èn knapp teskje harelim, 30 ml vann. Vente over natta. 2 spiseskjeer kritt.
Jeg leser på en nettside at en som lager figurer til mekaniske dukker, som mine vikinger, bruker gesso til å få fin overflate før maling. Han pusser mellom hvert lag. Jeg penslet på 8 lag gesso før jeg pusset første gang.
KEM ved Vulkan og Mathallen i Oslo selger kritt og harelim. Gesso er vanlig å bruke som grunning av lerret før olje- eller akrylmaling.
Harelim
Selges som klumper store som riskorn. I butikken kalte de det kaninskinnslim. Det er utvunnet fra koking av hare- og kaninskinn. Gelatin. Hos KEM selger de også moderne limsorter som de anbefaler til gesso, som alternativ til det gamle.
Jeg synes det er stas å bruke en oppskrift med harelim som må være mange hundre år gammel. Første limfabrikk startet opp i Nederland i 1695. Litt duft av Rembrandt. Og litt av Stavern og Nerdrum.
Afrodite
Lampen er inspirert av greske og romerske statuer. I dag er gudinner og vestalinner utdatert. På tidlig 1800 tall var det høyeste mote. Bertel Thorvaldsen fra Island og Danmark, er et kjent navn.
På Pinterest er det mange bilder av Venus og Afrodite. Det er først og fremt denne i New York jeg har forsøkt å kopiere.
Jeg har mange ganger lest: hugget etter en gresk original. Så jeg var klar over at det fantes en kopi her og der. Det jeg ikke visste, var at den greske originalen ble spredd i kopier over hele romerriket. Jeg har sett mange utgaver av Afrodite på nettet Fire av dem er kopiert inn her:
Proporsjoner
Når man jobber med en egen kopi i lindetre, blir det til at man studerer fotografiene nøye. Det som er overraskende her, er at de gresk og romerske statuene er fascinerende og fine, men proporsjonene er ikke 100% riktige. Marmordamene har flotte og sterke lår. Men de er for tykke! Kvinner av kjøtt og blod har ikke så kraftige lår. Lårene kan være breie og gode i hoftehøyde. Men de er ikke så jevntykke og kraftige helt ned til knærne! Lettest å se på tre av statuene og tydeligst for høyre lår. Tro meg eller ikke. Jeg er ganske sikker.
Gå til:
