Ekte gull. Skikkelig morsomt. Dyrt.

Copyright Agent A/S

Jeg har fått et krav fra Copyright Agent A/S fordi jeg brukte et bilde av Donald Trump og mye gull på denne nettsiden. Kroner 4377. Jeg skriver om saken i nedre del av denne siden. Den delen har overskriften Appendix Copyright Agent. Først 1/3 om gull. Så 2/3 hvor jeg har begynt å tenke tanken at det kan bli rettssak.

Gull

For 30 år siden laget jeg en kopi av Sinnataggen i gips. En halv meter høy. Den har plass i stua og er blant de finere tingene jeg har laget. Jeg kjøpte bladgull og dekket gipsen med gull. Sinnataggen skinte flott for 30 år siden, og han skinner flott i dag.

De siste par årene har jeg hatt en runde med svarte lamper. To nye lamper nå, Metellus og Afrodite. Denne gangen dekket med gull.

Gullet er hamret ut så tykkelsen ikke er mer enn 1/4000 mm. Det selges i det som heter en bok. Tynne ark, 8×8 cm. Gullarkene ligger mellom papirark, mellomlagspapir, som ligner på matpapir eller silkepapir. Dette blir en bok med 25 ark av 24 karat gull. Metallarkene er så tynne at man ikke kan løfte dem. Da ryker de eller krøller seg samen. De er også så tynne og lette at man bokstavelig talt må holde pusten mens jobber. De veier ikke er mere enn kald sigarettrøyk. De flagrer av gårde ved minste bevegelse i lufta.

Jeg kjøpte gull hos sloyd-detaljer.no. Charbonnel, lim som tørker i løpet av 24 timer, kjøpte jeg hos Christ Engebretsen & Søn i Pilestredet.

Figurene til lampene er først skåret ut i tre, så dekket med gesso. Gesso er en blanding av kritt og harelim og vann. Jeg har en side under Hvordan lage … hvor jeg skriver om gesso. Gessoen er pusset ned med rasp og sandpapir. Sinnataggen er formet i gips og malt med bengalakk, før jeg la på gullet. Det ble helt fint. Jeg ville likevel sikre meg denne gangen, og jeg tok med de to halvferdige figurene med gesso til Sarah B. Eggen. Hun driver et forgyllerverksted.

Hun sa jeg var på rett vei. Hun anbefalte Charbonnel lim. Gessoen suger voldsomt, så figurene må lakkeres før man har på limet. Hun sa skjellakk eller vanlig maling for å forsegle overflaten.

Legge på gull

Det å legge på gullflakene er ikke lett. Hvis det er et flatt parti, smører man lim på et område på størrelse med et ark gull. Man blar opp så man ser et gullark i boka. Fører forsiktig boka og arket mot limet. Arket smetter over på figuren! Så duster man arket flatt ned på limet og overflaten med en sminkebørste.

Det blir fort mindre flater som skal dekkes. Jeg blar opp ett ark i boka. Dekker arket med et lite stykke matpapir. Åpner på en måte boka sånn at jeg kan klippe løs en liten bunke med tre lag. Underst et mellomlagspapir som jeg altså klipper løs fra boka. Over dét, flaket med bladgull som ligger på mellomlagspairet. Øverst et lite stykke matpapir. Denne bunken med tre lag kan jeg holde mellom fingrene. Eller jeg kan holde den med pinsett. Bladgull og litt vanlig fingerfett er kræsj. Klipper bunken i fire biter. Løsner og fjerner enten matpapiret eller mellomlagspapiret fra den lille bunken. Fører det kvarte mellomlagspairet eller matpapiret, med gullet på, forsiktig mot limet. Puster ikke. Duster. Gullet sitter!

Noen ganger klipper jeg ikke den lille bunken i fire. Jeg klipper en stripe av bunken på 1 eller 2 cm bredde og fører stripen med gull mot limet på figuren. Som sagt, ikke lett. Men det blir elegant og er skikkelig morsomt.

Det blir skjøter der siste påførte bit dekker deler av første påførte bit. Bladgullet er så tynt at denne skjøten ikke synes.

Jeg tror man kan polere etter at arket er lagt på. Jeg har bare dustet med børste. Jeg har ikke polert. Den litt røffe overflaten på gesso pusset med sandpapir med grad 80, skinner igjennom. Jeg synes den litt røffe overflaten er fin.

Gull mot gullmaling.

Det er bare hodet og kroppen på Sinnataggen som er dekket av bladgull. Vingene er malt med gullmaling. Interessant forskjell. Bladgull er dyrt. Vingene er store og litt kompliserte. Jeg måtte hatt mye gull og mye penger for å dekke vingene. Det ble gullmaling på vingene.

Da figuren var ny og malingen var ny, kunne man ikke se forskjell på maling og gull. I dag er vingene litt mørke og triste. Kroppen er skinnende blank og fin. Morsomt å se etter tretti år, at det fine og dyre var verdt pengene.

Meg og Slottet og Det ovale kontor.

Jeg har klart å treffe to perioder med høy pris på gullet. For tretti år siden, da Sinnataggen skulle forgylles, var Sonja travel med oppussing i Henrik Ibsens gate 1. Hun hadde italienske håndverkere for å få malingen riktig. Jeg kjenner en som jobbet med opppussingen. ‘Den rosafargen på veggene ble ikke bra. Den må males én gang til’. Hun pekte gull her og gull der. Avisene hadde et bilde av et badekar med løveføtter som sto ute på gulvet. Undersiden av badekaret er forgylt. Styggelig elegant. Det skal hun ha.

Da jeg jobbet med Sinnataggen kjøpte jeg en bok gull i fargehandelen som lå i St. Olavsgate. I samme bygning som Kunst og Håndverskskolen. Jeg ble tatt med inn på kontoret hvor safen sto. Stor safe, litt mindre enn et underskap på et kjøkken. Ekspeditøren sa byen var så godt som støvsugd for gull. Sonja hadde også  vært ute og handlet. Han åpnet døra. Gapende tomt, med unntak for fire små konvolutter med gull som lå nederst. Jeg kjøpte én konvolutt.

Seinere så jeg i avisene at dronninga fikk kritikk av kunsthistorikere. Mye gull. På 1700 tallet var det barokk og rokokko. Med barokk og rokokko er det engler og ornamenter og buede linjer høyt og lavt. Gull foran og gull bak. Slottet er bygget tidlig på 1800 tallet. Empire. Med empire er det eleganse, rene linjer og mørke treslag. Lite gull.

I disse dager er det en boss med mafiatakter som tar imot gjester i det ovale kontor. Han er hektet på seg selv og toll og gull. Kankje er det Melanie som er pyntesyk. Kanskje er det henne som er fikseret på gull. Hva vet jeg? De samler sammen gullskrammel og klisterer det opp på vegger og peiser og bord og rundt forbi. I tillegg til at Trumpene er ute og sanker nips til kontoret, er det krig og uro i verden. Da stiger prisen på gull. En bok med gull koster i dag ti ganger det jeg husker at den kostet for tretti år siden.

Jeg har fjernet et bilde som er nesten identisk med dette. Se Appendix Copyright Agent lenger ned.

Trump har ordnet opp

Jeg har lest litt rundt Trump og gull. Noen har satt i gang en slem runde, hvor de sier at Melanie og  Donald har vært på det som må være amerikanernes Nille. At de har kjøpt billige plastgreier som de har satt her og der.

Trump er handlekraftig. Han inviterte en journalist han kjenner fra Fox News. Jeg skal ikke gjengi henne ordrett. Jeg har faktisk sovet dårlig den siste uka etter at krangelen med NTB kom i gang. 4000$ ? Tør nesten ikke tenke tanken. Jeg har lest henne. Hun løftet på noen av gullpokalene. De er tunge. Takk og pris. Verdens mektigste mann har satt seg i repekt! Eller hva tenker du? Hvor dum kan man bli, kanskje?

Appendix

Copyright Agent A/S

Da jeg skrev denne siden i februar (2026), satte jeg inn et bilde av peisen i det ovale kontor, påklistret masse gullornamenter. Pluss Støre og Stoltenberg og Trump. Ganske sikkert screendump fra en nettavisavis. Nå i september har jeg fått en mail fra NTB sin nettundersøkende samarbeidspartner i Danmark. Copyright Agent A/S. De krever at jeg betaler kroner 4377 for bildet som lå ute i seks måneder. Jeg vil ikke betale.

Dette blir en blogg!

Resten av denne siden blir et referat av hvordan denne saken utvikler seg. Jeg vil skrive litt hver gang det skjer noe. Hvis du er interessert i husflid, ikke interessert i krangel med jurister, Hopp ut herfa! Neste post er Gesso.

Det er mange her ute som har trøbbel med Copyright Agent. Jeg regner at dere har funnet meg på Google. Jeg skriver dette henvendt til dere. Det blir mye tekst. Jeg har opplevd at jeg tråler nettet for å lese innlegg om NTB fra hobbyskribenter som meg.

Jeg trodde i utgangspunktet at jeg skulle skrive kort og presist for å holde på interessen. Jeg har i løpet av skrivinga lagt meg over på linja om å samle så mye som mulig. Tanken er at dere kan hente noe å herfra. Det kan jo hende at jeg får ettergitt kravet og skjener ut i det stille. Håper at dere likevel kan ha nytte av noe av dette. Jeg vil jobbe med at det jeg skriver dekker det jeg tenker om saken, så presist og godt som jeg klarer

Mye av sinnet mot Copyright Agent på nettet dreier seg om bilder som del av en ‘avfotografering’ av en del av en avisforside. De snakker om faksimile.  ‘Sånn ser avsforsiden ut’ med både tekst og et NTB bilde synlig.  Jeg er ikke i båsen for faksimile. Jeg har snappet et bilde uten å tenke meg om. Jeg tror at det jeg skriver om forskjellen på prisforlangende og pris, kan være viktig i faksimilediskusjonen også.

Hvis dere har funnet meg på Google og vil sende meg kommentarer, kan dere kontakte meg på min vanlige mailkonto: i.jorde@online.no. Jeg inkludrer gjerne din tekst på denne siden. Jeg hadde denne hjemmesiden  åpen for kommentarer to eller tre år. Spam ute, inne, oppe, nede. Kommentarer til nettsiden fungerte ikke.

Nei

Copyright Agent spør om jeg hadde bedt om tillatelse, før jeg satte inn bildet. Hvis svaret mitt er nei, sender de en regning for uautorisert bruk av bildet. Kroner 4377. Svaret er nei, jeg har ikke bedt om tillatelse. Og jeg har bestemt meg. Jeg betaler ikke 4377 kroner.

Jeg støtter fotografene.

Det jeg blir sur for, er at NTB setter kravet skyhøyt.

Jeg har to bekjente som er fotografer. De to sier nøyaktig det samme. Det er viktig at fotografene får betalt. Betal kravet. NTB er brutale. Betal kravet. I tillegg sa han ene, pass på nattesøvnen. Jeg er enig i to punkter. Jeg har sovet dårlig denne uka. Fotografene har rett på betaling.

Denne siden er en juristfri sone. Den er skrevet ut fra bondevett. Det er fordi jeg ikke har en eneste juristvenn. Det er ikke fordi jeg har noe uoppgjort med jurister. Bortsett NTB sin advokat Jon Wessel-Aas. Han sier i Journalisten at et krav på over 4000 kroner er rett og rimelig. Indirekte truer han meg med inkasso og rettssak.

Tillatelser

Jeg har skrevet på nettsiden min i åtte år og jeg har vært oppmerksom på opphavsrett.  Presiserer. Jeg respekterer opphavsretten. Jeg har spurt om tillatelser rundt forbi og fått ja. Jeg har bedt rundt ganske mye, etter min mening. Jeg summerte opp hvem jeg har kontaktet i den første mailen jeg sendte til Copyright Agent. Jeg dropper det her. Det er særlig på siden Oselver hvor jeg har kopiert heftig, og hvor jeg har fått tillatelser. Og jeg er helt enig i at jeg snublet da jeg plukket opp bildet av Trump. Det beklager jeg.

Hva skjer videre

Det blir garantert en helsikes runde med mailer. Jeg tråkket feil og brukte et bilde jeg ikke skulle brukt. Jeg fjernet bildet umiddelbart da jeg fikk melding. Å kreve 4377, etter en bagatellmessig snubling, mener jeg rett og slett er uhøflig.

Det er jo NTB som har startet denne krangelen. Men det blir mail til danskene først. Hvis jeg ikke blir tilgitt i København, fortsetter jeg med høflige mailer til NTB og fotografen. Jeg kjenner navnet på fotgrafen, men skriver det ikke åpent her. Det er NTB som er ulven her. Jeg vil tro at jeg finner én som har skamvett nok til å skjems over å kreve så mye penger.

Åndsverksloven

Jeg har lest åndsverksloven. Det er første gang jeg leser en lov. Jeg hadde aldri trodd at jeg kulle sitte her og skrive om hvordan jeg tolker Norges lover. Sånn er det blitt.

Jeg ble overrasket over hvor viktig det er i loven at begge parter har sine behov. Det er nevnt unntak for undervisning, forskning, for personer med nedsatt funksjonsevne og mye annet. Men det viktigste er selvsagt å sikre inntektene til fotografer, musikere og forfattere.

Jeg er rimelig sikker på at dette er det viktige i lovteksten: betale vederlag svarende til et rimelig vederlag for bruken. De danske nettundersøkerne begrunner størrelsen annerledes. Betalingens størrelse fastsettes av bransjestandarder, tapt inntekt, samt kompensasjon for kotsnader og markedsforstyrrelser. Det summerer de opp til kroner 4377. Er det OK å fastsette kravet etter andre retningslinjer enn det som er skrevet i norsk lov? Den norske formuleringen er altså: betale vederlag svarende til et rimelig vederlag for bruken.

Annonseinntekter

Jeg har sett på annonseinntektene jeg har hatt på nettsiden fra 23 februar til bildet ble strøket. Kroner 9,80. Altså for hele nettsiden. Nettsiden er satt sammen av 112 sider. Bladgull er èn av dem. Jeg skal forslå å dele beløpet for hele nettsiden med fotografen. Kroner 4.90 til fotografen, kroner 4.90 til meg. Når jeg plusser på at jeg vil be skriftelig om unnskyldning for bryderiet, synes jeg det er et raust tilbud fra min side.

Jusformulert

Jeg skriver nedenfor at det brevet jeg fikk etter første telefonsamtale med København, var ‘jusformulert’. Her er et avsnitt fra brevet:

Siden du ikke har overholdt undersøkelsesplikten din før publisering, mener vi at du har opptrådt grovt uaktsomt. NTB kan som rettighetshaver fastsette lisensprisen for bruk av sine verk, og NTBs satser ligger på linje med Norsk Journalistlags standardsatser, som også er funnet rimelig av domstolene (jf. Stavanger tingrett, 19-081713TVI-STAV). Det er derfor ingen holdepunkter for at det avkrevde vederlaget er urimelig etter norsk rett.

Svindelbrev?

Jeg snakket med en medarbeider i Copyright Agent i København. Brevet hun sendte etter samtalen, var veldig jusformulert. Jeg leser på nettet at ingen på kontoret har juridisk kompetanse. Det er i praksis ikke mulig å få svar fra det de kaller ‘vår advokat’. Slik jeg ser det, er dette brevet forsøk på nettsvindel. De samarbeider med NTB. Det påstås, igjen på nettet, at Copyright Agent har ansatte som er dømt for telefonsvindel.

I brevet jeg fikk, står det at Copyright Agent baserer størrelsen av kravet på en dom i Stavanger. Jeg leste dommen. Det er knapt mulig å tenke seg en sak som er mer forskjellig fra min sak enn saken i Stavanger! Dommen i Stavanger har ingen relevans for meg! Det vet hun som skriver! Likevel skriver hun det. Jeg er ikke i tvil om at hun tar sjansen på at jeg ikke leser dommen. Hun snakker ikke sant. Jeg liker ikke folk som lyver meg rett opp i ansiktet.

En god sak

Det er en meget viktig ramme rundt dette brevet. Jeg gjentar at jeg støtter at fotografene får betalt når nettpublikasjoner bruker bildene deres. Når fagpressen bruker et bilde, betaler de 2900 kroner. Flott!  Og jeg støtter at NTB jobber med å spore opp brukere som for skams skyld burte ha betalt. Etter min mening, en god sak.

Det jeg ikke støtter er at de forlanger 4377 kroner ut av min lommebok for en liten feil. Jeg er en husflidsnerd. Jeg skriver for andre nerder med en skarp kniv og en høvelbenk. Vi er ikke mange. Et absurd krav i min situasjon. Jeg ser på nettet at mange ‘uskyldige’ har betalt. For å si det rett ut. Slik jeg ser det, bruker Copyright Agent og NTB en god sak som dekke for forsøk på svindel.

Svindelbrev

Er det ikke sånn et svindelbrev ser ut? De forlanger over 4000 kroner. Norsk lov sier at jeg skal betale rimelig vederlag for bruken. Ingen jeg har snakket med, støtter at dette er et rimelig vederlag. De oppgir ikke hvilket inkassobyrå de jobber sammen med i Norge, men jeg regner med at inkasso er neste. De tar sjansen på at jeg ikke leser dommen fra Stavanger, som angår størrelsen på kravet, og at jeg på den meget enkle måten, kan avsløre løgnen.  De bruker et oppstyltet og juristpreget språk. De skriver helt på tvers av hva som er juridisk korrekt. Da tenker jeg på størrelsen på kravet og bruk av Stavanger. De framstiller det som om fotografer som strever og et byrå som sliter med inntektene, går glipp av millioner hvert år.

Hvis det ser ut som et svindelbrev, lukter som et svindelbrev, krever penger som et svindelbrev, da kan det ikke være noe annet enn et svindelbrev.

Etter min mening.  De har fulgt oppskriften du skal følge, hvis du skal skrive et svindelbrev.

Jeg konkluderer: Jeg har mottatt et svindelbrev.

Spam

Jeg er med interesse at jeg har støtte fra Telenors SuperIntelligente agent. Første mail jeg fikk, var merket.

*****SPAM***** Copyright Agent A/S – Ulovlig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale – Saksnummer: NTB-2026-09-0007

Grovt uaktsomt

Jeg fant dommen fra Oslo Tingrett fra som Copyright Agent viser til for å doble kravet. De sier at jeg har opptrådt grovt uaksomt. Jeg ser at de kan ha dekning for det i denne dommen. Litt ulikt melleom dommen og meg. Dommen går mot én som i jobbsammenhang har laget en brosjyre. Jeg skrver en minusprofittnettside for gutter med en skarp tollekniv.

Det er sikkert dumt å argumentere mot Oslo Tingrett. Jeg gjør det likevel. Jeg lever i en verden hvor vi deler bilder tidlig og seint. Jeg har kalt det at jeg snublet med dette bildet. Alle kan gjøre feil!

Jeg klarer ikke å forbinde min fillesak med grovt uaktsom oppførsel.

Rettssaker

Jeg anbefaler den første og den siste av disse tre rettssakene som nattbordslektyre. Morsomt å lese dem. Den miderste saken går mot meg og er ikke like morsom.

Stavanger

https://rettspraksis.no/wiki/TSTAV-2019-81713

Om en drittsekk som ble dømt til å betale fotografen. I det første mailen fra Danmark bruker Tori i Copyright Agent denne dommen. Jeg liker ikke at hun skriver at det er paralleller mellom saken min og saken mot en drittsekk i Stavanger.

Oslo

TOSLO-2020-171574 – Søkeresultat – Lovdata

Robin Lund Han går til sak mot Samskipnaden i Ås som har brukt hans bilde av det norske flagg i en brosjyre. Han sier at Samskipnaden må betale dobbelt av normalpris. Lund får støtte av retten for dobbel pris. I min verden skurrer det når du kan ta bilde av flagget og kreve 6 932,50 fordi det var du som knipset. Samskipnaden må betale Lunds saksomkostninger på kroner 19 345.

Dommen sier: Det er etter rettens oppfatning naturlig å karakterisere Studentskipnaden i Ås sin handlemåte i saken for forsettlig, og i det minste grovt uaktsom. Det fremstår etter rettens syn ikke som urimelig at Studentsamskipnaden i Ås må betale dobbelt vederlag for bruken av bildet i denne saken

Oslo

Oslo tingrett – Dom: TOSL-2022-101531 – Lovdata TOSL-2022-101531

Robin Lund igjen. Dette er en sak fra Oslo. En kjeltring. Fin sak. Han laget en side som så ut som en samling hvor man kunne plukke illustrasjonsbilder. To norske flagg i kryss som du kunne sette in på en side om 17. mai. En kurv med søte kyllinger du kunne bruke på et diplom for et påskeskirenn. Total mangel på informasjon om opphavsrett eller at han på noen måte ville ha betalt.

Han ventet ett år. Så sendte han ut flere hundre krav.  Han fikk i penger på det dommen kommenterer som ‘en lang rekke krav’. Beløpet han krevde, var faktisk det jeg regnet meg fram til for NTB, kroner 3100. Sju mottakere av kravbrev gikk samlet til rettssak mot Lund. Han tapte med et smell. Dette er det høyeste beløpet jeg fant i en lang liste:

Robin Lund dømmes til å dekke sakskostnader for Telemark bonde- og småbrukarlag med kr 19 215 – nittentusen tohundreogfemten – innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne dommen.

Totalt måtte Robin Lund betale saksomkostningene til de sju, kr 134 500

De som saksøkte Lund: Lancelot AS, Lillestrøm kirkelige fellesråd, Telemark bonde- og småbrukarlag, TV-Tormod AS, Tannlege Walle AS, Sentrum Fysioterapi AS

Markedspris

Et interessant pek inn mot meg og oss. Saken mot Lund i Oslo i 2022: Retten bemerker at det faktum at mange har valgt å betale kravet fra Lund, ikke sannsynliggjør at vederlagskravet er uttrykk for markedspris eller bransjestandard.

Samme sted: Retten tydeliggjør at ‘rimelig vederlag’ for slike enkle illustrasjonsbilder påvirkes av prisen for tilsvarende bilder, og fastsatte vederlaget til 100 kroner. Dette er ikke pressebilde fra det Ovale kontor. Det er norske flagg i kryss og kyllinger til påske.

See you in court

Etter at jeg fikk det første brevet, ringte jeg, som sagt, og snakket med en ansatt i Copyright Agent i København. Hun jeg snakket med er norsk, antakelig bosatt i Danmark. Hun sendte et svar hvor hun oppsummerte samtalen. Jeg trodde hun var jurist. Jeg svarte

Det viktigste først. Jeg aksepterer ikke kravet. Hvis dere plusser på 
inkassoutgifter, er det klart imot min vilje. Er Oslo Tingrett neste,
vil jeg tro at vi møtes der.

I bakspeilet ser jeg at jeg skrev: See you in court. Slå den!

Hva skjer videre

Jeg skal ta kontakt med fotografen. På hans vegne har jeg fått et krav på over 4000. Jeg tar det som en selvfølge at inkasso er neste runde. Jeg vil gjerne se han i øynene. Hvis jeg er forberedt, klarer jeg fint å oppføre meg anstendig. Og det er jo ikke fotografen jeg er sur på. Jeg støtter at han skal kunne be om penger for bruk av bildene han har tatt. Men ikke kroner 4377 fra min konto.

Jeg vil også ta kontakt med NRK og Klassekampen og Journalisten.no. Jeg tror ikke de er interesserte i å ta det opp. Det jeg leser om Copyright Agent i Journalisten.no er atskillig mer spektakulært enn dette. Jeg synes likevel det er OK å holde dem oppdatert på hva vi små maur her nede strever med.

Jeg har meldt fra til Joakim Nilsson i NTB at jeg skriver om dette. Jeg synes det er riktig at han er informert.

Morsomt å skrive blogg. Jeg er i bloggmodus, og vil gjerne legge inn noe om det jeg er opptatt av når jeg ikke skriver om NTB. Hvis du har null interesse for husflid og sånn, hvis du bare er interesssert i Copyright Agent, hopper du over Maria. Neste avsnitt er NTB sitt regnestykke.

Maria

De siste dagers jobb i snekkerboden. Den røde var ferdig i vår. Den blå var ferdig i går. Du kan gjerne bruke bildet. Alle bilder på nettsiden min, som du skjønner er tatt av meg, ca. 1300, er åpne for kopiering. Jeg synes bare det er morsomt hvis du har glede av å bruke dem.

Så om inspirasjonen. Jeg laget først lamper i svart og gull. Afrodite er min beste etterligning av greske Afroditeskulpturer. Metellus har jeg laget etter fotografier av en romersk skulptur støpt i jern. Maria bygger på italienske kirkeskulpturer fra 14- og 15 hundre tallet. Skåret i tre. Motivet er Annunciazione di Maria, Marias bebudelse. Stilen heter Scuola Sense etter den vakre byen Siena. Jeg klarte ikke å holde meg unna vakre hofter og avrunding av magen og sånn. Resultatet er ikke så blygt som det kanskje skulle vært.

Den unisone kommentaren fra feminine gjester er ‘Jeg vil ha en sånn kjole‘. Jeg kjøpte metallic billakk på sprayboks. Den røde er Tesla Bourgogne. Jeg er litt stolt av ideen om å bruke metallic lakk. Det ble fint.

NTB sitt regnestykke.

Dette er en viktig del av hvorfor jeg er indignert. Jeg mener at NTB har en lett absurd ide om hvor mye penger de kan få for bildene.

Komersiell direktør i NTB, Joakim Nilsson, sier at de bare klarer å drive inn 20-30 prosent av det de egentlig har krav på. De driver inn ca 2.5 millioner i året ved hjelp fra Copyright Agent A/S. Altså mener han at NTB skulle hatt ca 10 millioner kroner betalt av folk som  har brukt et bilde de skulle ha betalt for. Mitt beste estimat for prisen på ett bilde er at Fagpressen kan bruke 3 bilder for 6900 kroner og at det er 30% rabatt. Da blir prisen på et bilde fra NTB ca 3100 kroner uten rabatt. Nilsson mener altså at det er ca 2400 personer der ute som skylder NTB penger fordi de ikke har betalt for seg.

Prisforlangende og pris

Jeg skal prøve å forklare hvorfor jeg mener at det er galt å kreve et så høyt beløp. Jeg gjør fire forsøk. Konklusjonen er den samme. 3100 kroner er ikke riktig pris. Prisforlangende og pris er to forskjellige ting.

Forklaring 1

Jeg støtter fullt ut at fotografene skal ha betalt for jobben de gjør! Tyngre brukere skal betale. Det er vi andre, vi som befinner oss i myggsegmentet,  jeg er opptatt av. Jeg deler de 2400 i to. De 2400 er de jeg har regnet ut at  NTB mener skylder dem penger. Se over. 1200 som godt kan betale. Jeg tar ikke diskusjonen for dem. Jeg tar diskusjonen for oss 1200 lettvektere som har snublet og brukt et bilde feil. Jeg er ganske sikker på at Nilsson mener han kan kreve oss for 6 millioner.

Åndsverksloven sier: betale vederlag svarende til et rimelig vederlag for bruken.

Hvis Nilsson hadde henvendt seg til oss 1200 i amatørsegmentet og sagt: Jeg har flotte bilder som dere kan bruke. Dere betaler 3100 kroner. Jeg er ganske sikker på at han hadde fått 1200 Nei takk i retur.

De  jeg snakker om, er noen som skriver på Facebook, noen som lager en artikkel om en utflukt med jobben, og meg selv som har en nettside for gamle husflidshippier. Hadde han sagt vi kan bruke bildene for 200 kroner, tror jeg han kunne fått inn tusenlapper. Dette er min bastante mening: Det markedet som Nilson ser for på 10 millioner kroner, eksisterer ikke andre steder enn inne i Nilssons hode.

Og dette går jo på formuleringen rimelig vederlag for bruken i åndsverksloven. Nilsson mener åpenbart rimelig ut fra en pris på 3100 kroner. Jeg har all grunn til å tro at Copyright Agent har fått beskjed om bruke 3100 som basis når de summerer opp kravet. Det er null rimelig for meg. Jeg er villig til å godta 200 kroner som rimelig pris for bruk av et avisbilde på en nettside som denne. Jeg ville sagt nei, men 200 kroner kan jeg akseptere som rimelig.

Jeg tror ikke at dommerne i Oslo Tingrett ser på 3100 kroner som en rimelig pris der bildet dukket opp på min lite besøkte nettside. En side som henvender seg til husflidsnerder med skarp kniv og høvelbenk. Vi er ikke så mange.

Forklaring 2

Tenkt situasjon. To bønder står i hver sin bod på Bondens marked. Nerigarden setter opp et skilt. Egg fra frittgående høner. Kroner 300 pr kilo. Han får ikke solgt ett egg. Oppigarden selger eggene sine, riktignok burhøns, for kroner 48 pr kilo. Han får solgt alt. Prisforlangende og pris er to forskjellige ting!

Nerigarden kan ikke si at prisen på egg fra frittgående høner er 300 kroner. Dette er viktig: Han har ingen kunder!  Det finnes ikke marked for en sånn pris.  Nerigarden har et prisforlangende på 300 kroner. Jeg nekter ikke for det. Oppigarden kan med rak rygg si at jeg hadde et prisforlangende på 48 kroner og jeg oppnådde en pris på 48 kroner. Jeg fikk en pris på 48 kroner. Vi ble enige om en pris på 48 kroner.

Åndsverksloven sier: betale vederlag svarende til et rimelig vederlag for bruken. Ting kan bli kluss, For eksempel kan en kasse med egg fra de frittgående havne under nabobordet og blir solgt for 48 kroner. Da er starten på diskusjonen kroner 70.40, Oda pr kg str M Prior frittgående. Å komme trekkende med 300 kroner som sto på skiltet til Nerigarden og true med inkasso, oppfatter jeg som direkte uhøflig.

Det er klart at alle som publiserer, trenger bilder. De kan ikke sende en fotogaf til det ovale kontor for å ta bilder. Jeg ville ikke sluppet inn en gang. At NTB har et marked der de får kroner 3100 pr bilde, anerkjenner jeg fullt ut. De folka er er selvsagt viktige for NTB. Fagpressen inngår i den klikken. De betaler 2300 pr bilde og de er glade. For meg er dette en meget liten klikk. Det er ingen jeg kjenner som vil betale 3100 eller 2300 for et bilde av Trump.

NTB har et prisforlangende og en pris overfor den lille gjengen på 3100 kroner. Det fungerer bra!

Overfor alle oss andre har de et prisforlangende på 3100 kroner. Men de har null salg. Gjentar null.  NTB mangler kort og godt et prisforlangende som fungerer i et marked hvor sånn smånisser som meg er markedet. NTB har bare har et prisforlangende overfor nissefar og nissemor. NTB kan umulig ha greid å komme opp med en pris i dette segmentet.

Da er det pent sagt uhøflig å komme trekkende med krav på 4377 kroner, inkasso og Oslo Tingrett. Eller det er et forsøk på svindel, slik jeg ser det.

Forklaring 3

Tenkt siuasjon: Det er forskjell på burhøns og frittgående høner. Her er en forklaring hvor produktet er det samme, men markedet er delt i to.

En gatesmart homse fra vestkysten av USA lager en medaljong som hjelper mot demens. Han blir invitert til å demonstrere medaljongen for 240 ansatte på et firmaarrangement. Han har hørt om at Dereks runde metallgreier har fått folk til å trekke på smilebåndet. Han har kjøpt inn Apple sporingsbrikker. Han dekker dem med . . . , du gjettet det! Gull. Ekte gull.

For at folk skal få kjenne at dette er serøse greier, deler han ut 240 medaljonger på arrangementet. Folk skal få kjenne den i hånden. Samler inn brikkene etter foredraget. Prisforlangende kroner 17 900. Derek tok/oppnådde/fikk 222 dollar for covidmealjongene sine. Se og Hør kjøpte tre medaljonger i tre forskjellige farger. De kaller det undersøkende journalistikk. Kan ikke være annet enn selvironi. Et sak våre lesere er meget opptatt av.

Dagen etter teller han opp. Det mangler 8 medaljonger! Han tar kontakt med Brahamaputra Agent i Stockholm. De får tid på seg og sporer opp alle åtte.

Én av medaljongene befinner seg i huset til en ansatt i sekstiårene, én mann. Brahamaputra Agent er gode på research. Han er medlem av en meditasjonsforening. Han har en Facebookprofil som strutter over av Gaia og helende steiner og sitater fra guruer og hva vet jeg.

De sju siste medaljongene befinner seg i husene til sju jenter i 20 årene. Det har sopt det som lå på bordet på firmafesten ned i veska. Tyggegummi, noe sminkegreier, Kleenex og en demensmedaljong. Dumt selvfølgelig. Ungdom gjør dumme ting. Jeg vet ikke hvor unge  jenter har hjemmesidene sine. Men altså, hjemmesidene strutter over av klær, kommentarer på sminke og annet.

Brahamaputra Agent skriver brev. For å dekke bransjestandarder, tapt inntekt, samt kompensasjon for kostnader og markedsforstyrrelser summerer Brahaputra dette opp til kroner 33 288 pr medaljong. Sjamanen sier kanskje at siden én medaljong ble stjålet, og de andre sju medaljongene har tomlet rundt med allverdens greier i en dameveske i flere uker, har de i dag ingen effekt mot demens! Jeg vet ikke, men jeg tror kanskje at han har rett i det. Svenskene sender krav. Av en eller annen grunn navngir de ikke hvilketinkassobyrå de samarbeider med. Kroner 33 288 pr medaljong. Kun kroner 266 324 samlet.

Jeg vet ikke om 17 900 kroner er et rimelig prisforlangende overfor gamlingen. Jeg er ikke opptatt av han. Jeg er opptatt av de sju vakre jentene. Jeg er temmelig sikker på at de ville svart Nei takk. Null salg der.

Jeg kan ikke se at det eksisterer noen pris det er rimelig å gå ut fra, når han klager på at medaljongene havnet i deres vesker. Sjamanen har jo tilbudt ungdommene medaljongene på arrangementet. Hvis han ikke har kommet til salg, kan jeg ikke se at han har noen pris å vise til i ungdomsmarkedet.

På samme måte som som jeg mener at Joakim Nilsson, ikke har noen pris å vise til når han sender husflidsnerder som meg til inkasso.

Gull og Durek og sporingsbrikker

Sidespor 1

Vi er inne på pris. Og sporingsbrikker som jeg skrev om i forklaring 3. Dette er et sidespor som ikke har noe med NTB å gjøre:

Durek! Hvis du leser dette. Jeg kan legge på gull for 300 kroner pr sporingsbrikke. Ekte, blankt gull. Hvis du ikke tror jeg er bra nok, kan jeg gi deg detaljer rundt forgyllerverkstedet på Grini. Hun er kanskje dyrere. Hun er profesjonell, som du.

Hvis du går til en gullsmedforretning vil de sikkert forslå gull lagt på med elektrolyse. Jeg har en venn som har et gullsmedverksted. Elektrolysekaret ser ut som en boblende pøl i en skrekkfilm. Skitsterk syre. Ikke et kar jeg ville duppet Appleelektronikk ned i.

Det er to typer. Apple sporingsbrikke og GPS brikker. Begge har batteri og sender signaler over elektromagnetiske frekvenser. Jeg vet ikke om sånt kan brukes til healing. Applebrikken tror jeg går på Bluetooth frekvens. Det er i gigaHerz området. 2.402 – 2.480 gHz. GPS tracker sender SMSer og går på frekvensbåndet 694-862 mHz.

Jeg er fysiker. Jeg har masse erfaring med GPS. Jeg kan lese meg opp på frekveser og sånn, hvis det har interesse.

Vi er inne på Derek. Kontrafaktisk historie. Sidespor 2.

Jeg husker diskusjonen da kronprins Harald forlovet seg. Hvem skulle arve han? Loven ble ikke endret. Første gutt. Noen få år seinere var jentefuten kronprins Gustav Adolf på tur til Tyskland Han fant seg dame. Hvem skulle arve han? Den svenske loven ble endret. Første barn. 

Hvis Drammensveien 1 hadde endret seg opp til svenske tilstander, hadde jeg sittet her, og ventet på mail fra Slottet. Ikke krav på kroner 4377. Ikke krav på kroner 33 288. Jeg ville forventet et meget høflig formulert brev. Utsøkte, store monogrammer, gjerne i gull. De ber meg rette den joviale bruken av Durek til hans kongelige høyhet kong Durek eller kortere, HKH kong Durek. Eller noe sånt.

Forklaring 4

Enda en tenkt situasjon. Jeg kjøper et bilde av Trump. Setter det inn på nettsiden min og skriver. Foto: Hans Hansen. Copyright: Hans Hansen. Kjøpt fra NTB for kroner 3100. De som kjenner meg, ville holdt øynene oppe og begynt å lete etter spor av demens. De som ikke kjenner meg, ville tenkt at jeg er hoppende gal. Dette er ikke ironisk ment eller fortalt som en spøk eller en morsomhet. Det er mine sanne oppfatning av verden.

Har jeg rett? Eller mener du at jeg tar feil?

En hjemmeside med en gal skribent? Mitt råd er: Kom deg ut, fort som faen!

Åndsverksloven sier: betale vederlag svarende til et rimelig vederlag for bruken. Et rimelig vederlag er èn ting. Et prisforlangende de aller, aller fleste vil oppfatte som galskap er ikke det samme. Det er to forskjellige ting. Så enkelt er det. Etter min mening.

Jeg gjentar noe som er viktig her. Jeg støtter fullt ut at fotografene får rimelig betalt for jobben de gjør. Og som jeg har skrevet før, jeg mener at jeg har gjort ganske mye for å skaffe tillatelse til å publisere tekst og bilder. Og gjentar gjerne. Jeg beklager.

Faksimile

De som har betalt straffemail fra NTB og København for bruk av faksimile, er ikke helt i samme båt som meg. Jeg prøver meg likevel.

Jeg ser at mye skriving om Copyright Agent på nettet gjelder faksimile. Du skal kommentere noe som er skrevet i en nettavis. Du klipper ut litt som viser hva det er du tar opp. Du får med avishodet, litt av teksten, litt av naboartikkelen, så folk ser konteksten. Og skrekk og gru. Litt av et bilde, eller enda verre, hele bildet som NTB har rettigheter til. Noen uker seinere kommer mail fra København. Betal kroner 4250 eller ta inkasso eller rettsak. Jeg skulle gjerne satt inn et bilde her, som viser hva jeg snakker om. Dropper det.

Gjentar for femte eller nte gang. Jeg støtter at fotografene skal ha betaling for bruk av bildene de har tatt. Men jeg synes det er høl i hodet å forlange 4250 kroner her. Det er ikke for bruk av bildet. Det er for en omtale av en sak hvor bildet inngår.

Jeg plukker opp tankegangen fra forklaring 1, 2, 3,4. Joakim Nilsson har har et prisforlangende på kroner 3100 for en faksimile hvor et NTB bilde inngår. Men jeg kan ikke for mitt bare liv tro, at han har et marked som er villige til å betale 3100 når de skal skrive en omtale av noe de har lest i avisa. Jeg kan ikke annet enn å tro en at vi snakker om null salg her. I hvert fall når det er småfolk som er ute og kommenterer. Sånn jeg ser det: Prisforlangende kroner 3100. Null salg.

Nilsson har, når alt kommer til alt, ingen pris å referere til, når han setter flatlandssjimpansene på saken med å kreve inn pengene fra den jevne mann. Han har etter min mening et lett absurd forhold til hva som er et rimelig vederlag, når bildet er brukt i en slik situasjon. Loven snakker om rimelig vederlag.

Hvor mange betaler?

Av de sakene jeg har funnet på nettet, ender ca halvparten med at NTB har trekker kravet. Jeg tror likevel at det gjelder de som har hisset seg opp. Flere har har ligget i lange feider med danskene. Min tanke er at de fleste har betalt. Vil komme seg ut, Vil ikke ha inkasso. Vil komme seg videre.

Klipper inn min egen tekst, om dommen i Oslo, pluss lovdata. Plusset på et komma som manglet.  Retten bemerker at det faktum at mange har valgt å betale kravet fra Lund, ikke sannsynliggjør at vederlagskravet er uttrykk for markedspris eller bransjestandard.

Kontorene er vel egentlig litt for fine. Jeg ser, igjen nettet, at Copyright Agent gikk 3 millioner i underskudd i 2024. NTB: hvor mye av mine 4377 ville dere ha sendt til København, så Copyright Agent unngår konkurs i 2026?

Inkasso

Det ser ut som Copyright Agent bevisst ikke nevner inkasso på nettsidene sine. Skjønner ikke hvorfor. Alle vet jo at inkasso er runde to hvis kravet ikke er betalt. I Nederland er Copyright Agent godkjent som inkassobyrå. De skriver, bare på nederlandsk, riktignok: I Nederland ble vi inkludert i registeret over Inkassotjenester i Justis- og Sikkerhetsdepartement.

Første uke oppsummert

• mandag: Mail fra Copyright Agent at de vil kreve 4377 hvis jeg ikke har bedt om tillatelse
• onsdag: Jeg ringer København
• torsdag: Jeg får mail med oppsummering av samtalen
• torsdag: Jeg svarer på mailen og sier at jeg ikke vil betale
• fredag: Blå versjon av Maria er ferdig
• lørdag: Får nytt oppdrag, adventsstake innen 3 månder
• hele uka: Jeg leser meg opp på jus og på Copyight Agent
• hele uka: Jeg bruker mye tid på å skrive klart og enkelt i denne bloggen

Timelønn

Til dere som ikke kjenner meg. Jeg lager ikke ting for salg. Det er en forbindelse til det vi snakker om her. Jeg har ingen tro på at jeg kan sette en vettug pris på det jeg lager! Jeg har ikke prøvd engang. Det jeg lager er ofte fint fordi du ser at jeg har brukt lang tid på å lage det. Jeg måtte tenkt på en timelønn på 10 eller 15 kroner hvis jeg skulle komme med et prisforslag uten å rødme. På de enkleste tingene, som treskjeene. På de fineste tingene måtte det blitt langt, langt under den timelønnen. Så salg er ikke en greie her.

Jeg gjør småjobber for venner og kjente. Da har jeg én pris. En flaske rødvin.

Anne! Hvis du leser dette. Du har vært her tidligere. Du har glemt å kjøpe den flasken med chilensk rødvin du lovte meg som takk for den jobben jeg gjorde på båten din før den kom på vannet i vår! Jeg synes det er litt flaut på dine vegne. Jeg har ikke nevnt det til noen før nå. Jeg er ikke irritert. Håper at du ser humor i at jeg skriver dette i en blogg som handler om stygge krav. Hvis du synes det er kleint, fjerner jeg det umiddelbart.

Andre og tredje uke

Jeg venter på svar fra København. Jeg har bedt dem om å sende dommen de bygger på når de sier at jeg har opptrådt grovt uaksomt. Og jeg venter på svar på at jeg skrev nei til å betale.  Og at jeg sa at jeg ikke på noen måte aksepterer inkassoutgifter. Spent på hva som skjer videre. Mens jeg venter, skriver jeg litt mer om mitt syn på saken, og litt om snekkerboden.

Jeg har sendt brev til Journaliste, Klasskampen og NRK. Skrev kort og ba dem egentlig om å lese det jeg har skrevet her. Sa at jeg gjerne ville holde dem informert, men at jeg ikke forventer svar fra dem.

Gå til: